Det hvite lyset
Jeg tenker ikke så mye på døden. Men når jeg først tenker på den, tenker jeg skikkelig. Morbide tanker rundt å ligge i en trang, mørk kiste 2 meter under bakken. Om å være skinndød, og våkne midt i begravelsesseremonien. Om det hvite lyset.
Hva er jeg redd for? Det vet jeg ikke. Det vil jeg aldri kunne vite. Og det er det som skremmer meg. Uvitenheten. Tomheten etterpå. Tanken om å bli glemt.
Whitney (19) overlevde en trafikkulykke. Men hun ble feilaktig forvekslet med en medstudine som omkom. I de ukene hun lå i koma, hadde hennes familie begynt å forsone seg med hennes død, hatt begravelse og den andre jentas familie våket ved sengen hennes. Slike historier får meg til å tenke på den jenta som faktisk døde. Tenk om det hadde vært meg? Tenk å ligge i kisten, totalt uvitende om at det ikke er ens egen familie som tar farvel, fordi man er forvekslet med en annen? Spørsmålet er da: finnes den åndelige verdenen? For hvorfor fikk ikke de respektive beskjeder fra hinsides da?
Når min tid kommer håper jeg at jeg ligger hånd i hånd med min kjære, og at vi sammen vandrer mot evigheten.
DA hadde jeg ikke tenkt så mye.
Hva er jeg redd for? Det vet jeg ikke. Det vil jeg aldri kunne vite. Og det er det som skremmer meg. Uvitenheten. Tomheten etterpå. Tanken om å bli glemt.
I alle kulturer finner man historier om reiser inn i et rom hinsides livet
eller nær døden-opplevelser - hvitt lys, hele livet passerer i revy eller
en spesiell følelse av fred. I USA alene har tretten millioner voksne
beskrevet sine erfaringer.
enhet.no
Er dette virkelig noe man kan basere kunnskap på, eller er massiv overtro forklaringen? Kan jeg vente å se lyset i øyeblikket min fysiske tilstand takker for seg?
Whitney (19) overlevde en trafikkulykke. Men hun ble feilaktig forvekslet med en medstudine som omkom. I de ukene hun lå i koma, hadde hennes familie begynt å forsone seg med hennes død, hatt begravelse og den andre jentas familie våket ved sengen hennes. Slike historier får meg til å tenke på den jenta som faktisk døde. Tenk om det hadde vært meg? Tenk å ligge i kisten, totalt uvitende om at det ikke er ens egen familie som tar farvel, fordi man er forvekslet med en annen? Spørsmålet er da: finnes den åndelige verdenen? For hvorfor fikk ikke de respektive beskjeder fra hinsides da?
Når min tid kommer håper jeg at jeg ligger hånd i hånd med min kjære, og at vi sammen vandrer mot evigheten.
DA hadde jeg ikke tenkt så mye.
Vet ikke om det er noe på den andre siden, uansett er det ingen unnskyldning for å leve sitt liv så bra som mulig i dag.
Posted by
Sexy Sadie |
15 august, 2006 13:46
Livet må leves, SS :-)
Men jeg skulle så gjerne likt å vite hvor mye av dette åndelige som er fakta. Om Margit Sandemo sitter inne med faktiske ekstraordinære sanser eller om hun har en skrue løs, liksom.
Posted by
FatCat |
15 august, 2006 14:16
Hun tror i alle fall hun innehar evner vi andre har så jeg lar henne tro det.
Uansett så tror jeg vi alle har en magefølelse når det kommer til ting i ny og ne. Det gjelder å lytte til den.
Posted by
Sexy Sadie |
15 august, 2006 14:46