tirsdag, august 29, 2006

Etniske fordommer

Dette kan vi. Eller hva?
Verden fortsetter å spinne, og etniske minoriteter blandes med andre kulturer. Og omvendt.
Jeg er sterkt opptatt av samfunnet, og det engasjerer meg stort å ta del i et samfunn som er stadig i utvikling.
Det er europeere, asiatere og amerikanere. Etnisk norske og etnisk pakistanske. Selv er jeg etnisk norsk. Etnisk er et ord mange ikke helt har forstått betydningen av. For eksempel kan jeg lese i et magasin: "Etnisk mote - lampeskjermer med etnisk look". Etnisk hva? Indisk? Svensk? Samisk? Etnisitet er avledet av begrepet etnisk - som betyr folkeslag eller folk. Her i Norge har vi etterhvert mange av ulike etniske opprinnelser.
Noe som bunner i mye uvitenhet og mye diskriminering. Nå tenker du sikkert rasisme. Men rasisme er ikke synonymt med diskriminering. Rasisme er et vanskelig ord. Jeg tror ikke jeg har kompetanse nok til å utdype det, men det betyr noe sånt som at man ikke eier respekt for andre etniske grupper og religioner. Om jeg sier at alle muslimer er terrorister, er jeg rasistisk og fordømmende på høyt nivå. Om en innvandrer sier at alle nordmenn er rasistiske, er det vedkommende selv som er det.
Det er meget optimistisk å tro at verden vil leve i forsoning og at alle etnisiteter vil kunne respektere hverandre. Men grunnen til at dette nok er vanskelig å få til, er ikke på grunn av etnisk opprinnelse. Det er individuelle forskjeller. Og så vidt meg bekjent, er individuelle forskjeller noe som oppstår på tvers av religion og nasjonalitet.
For å se virkelig snevert på saken nå, er vel strengt tatt rasisme og diskriminering ord man egentlig ikke kan bruke i majoritetsgrupper? Jeg hører vel innunder majoriteten i Norge: de som er født av norske foreldre, som er døpt og konfirmert og som er utdannet. Men jeg går ikke med på at jeg er rasist. Jeg har ingen problemer med at det er mange forskjellige menneskeraser rundt meg.
Det jeg derimot har problemer med, er å bli kategorisert selv. Det er aldri spesielt morsomt å bli satt i bås. Jeg liker dårlig at folk drar konklusjoner rundt meg uten at jeg selv kan bekrefte eller avkrefte tilstanden.
Så er jeg kanskje litt rasistisk selv, da. Jeg har nemlig ikke respekt for dem som ikke respekterer andre.

torsdag, august 17, 2006

10 ting jeg vil si, men ikke sier

Der ble jeg tagget av Sexy Sadie, og tingen går på å liste ned tingene man holder kjeft om for å skåne motparten. Så her kommer det:
  1. "Fy fader så billig og horete du egentlig er."
  2. "Jævla egoist."
  3. "At du tør å snakke høyt om at du får igjen på skatten når du er arbeidsledig."
  4. "Du må være verdens dummeste menneske."
  5. "Jeg vet jeg er flink til å synge."
  6. "Jeg hadde sex med eksen min, men han var blitt sammen med deg..."
  7. "Du skulle aldri hatt barn."
  8. "Du er pervers."
  9. "Kan du være så snill og holde kjeft, jeg orker ikke høre på deg."
  10. "Du er patetisk."

Huff, dette høres jo helt ille ut. Må bare konstatere at dette ikke kverner rundt i hodet daglig, men iblant kunne det vært godt å bare lette hjertet.

Best å la det være.

Jeg tagger videre Undre, for å grave frem noen (u)lumskheter hos henne også.

tirsdag, august 15, 2006

Det hvite lyset

Jeg tenker ikke så mye på døden. Men når jeg først tenker på den, tenker jeg skikkelig. Morbide tanker rundt å ligge i en trang, mørk kiste 2 meter under bakken. Om å være skinndød, og våkne midt i begravelsesseremonien. Om det hvite lyset.
Hva er jeg redd for? Det vet jeg ikke. Det vil jeg aldri kunne vite. Og det er det som skremmer meg. Uvitenheten. Tomheten etterpå. Tanken om å bli glemt.


I alle kulturer finner man historier om reiser inn i et rom hinsides livet
eller nær døden-opplevelser - hvitt lys, hele livet passerer i revy eller
en spesiell følelse av fred. I USA alene har tretten millioner voksne
beskrevet sine erfaringer.

enhet.no

Er dette virkelig noe man kan basere kunnskap på, eller er massiv overtro forklaringen? Kan jeg vente å se lyset i øyeblikket min fysiske tilstand takker for seg?
Whitney (19) overlevde en trafikkulykke. Men hun ble feilaktig forvekslet med en medstudine som omkom. I de ukene hun lå i koma, hadde hennes familie begynt å forsone seg med hennes død, hatt begravelse og den andre jentas familie våket ved sengen hennes. Slike historier får meg til å tenke på den jenta som faktisk døde. Tenk om det hadde vært meg? Tenk å ligge i kisten, totalt uvitende om at det ikke er ens egen familie som tar farvel, fordi man er forvekslet med en annen? Spørsmålet er da: finnes den åndelige verdenen? For hvorfor fikk ikke de respektive beskjeder fra hinsides da?
Når min tid kommer håper jeg at jeg ligger hånd i hånd med min kjære, og at vi sammen vandrer mot evigheten.
DA hadde jeg ikke tenkt så mye.

tirsdag, august 08, 2006

Kjekt å ha

Jeg er en sucker for ting. Ting til å pynte med, ting til å ha i håret, ting til å bruke. Det nylig oppdagede Casa Interiør har gjort studentbudsjettet mitt enda verre å leve med. Her er det jo fantastiske ting! 3 homeparties på to uker kan vel kjapt kalles effektiv shopping. Om ikke annet, har jeg bidratt i årsomsetningen. Samboeren fryser på ryggen bare han hører forstavelsen på home-party. Det er synonymt med dyrt, mener han. Og hva skal jeg med alle telysestakene??
Vel, jeg vil nå påstå de gjør mer for meg enn hva en kattepotemopper eller en håndvifte for varm pasta hadde gjort. Eller en shopping-paraply, som man kan henge posene på. Japanerne har alltid de beste løsningene. På den siden er det et utall ting, mer eller mindre brukervennlige.
Nei, jeg mopper gulvet mitt selv, og blåser på pastaen før den inntas.
Men lysestakene mine skal jeg ha i fred.